La leverandørene konkurrere – få bedre strømpris for bedriften

Som bedriftskunde kjøper du mye strøm. Dette gjør deg attraktiv som kunde for strømleverandørene. Strømdeals.no hjelper deg er en uforpliktende og kostnadsfri anbudstjeneste som du kan bruke til å la leverandørene konkurrere om å gi deg billig strøm.

Dersom du fyller ut skjemaet på denne siden sørger vi for at du mottar tilbud fra flere strømleverandører med deres beste tilbud. Deretter er det bare å sammenligne strømpris for å finne ut hvilken leverandør som kan gi bedriften din best service og billigst strøm.

Lett å finne den beste og billigste strømleverandøren for bedriften din

Med så mange ting som foregår på kontoret er strøm er en slik ting som det er lett å glemme at man betaler for, og det kan være enda lettere å glemme at det er være penger å spare på å finne en avtale som passer bedre for bedriften. Mange bedrifter er i dag ikke oppmerksomme på at de har avtaler som gir dem dyr strøm, og fortsetter gjerne med slike avtaler i årevis. .

Dette er en perfekt situasjon for strømleverandøren, og de har få insentiver for å gi deg en bedre avtale så lenge du er passiv. For de organisasjonene som ønsker å ta en mer aktiv tilnærming, og spare noen tusenlapper har dette aldri vært lettere enn i dag.

Ved å legge strømavtalen ut på anbud på Strømdeals.no lar du strømleverandørene forstå at du holder sammenligner strømpriser og holder øye med ting, og at du faktisk bryr deg om å få billig strøm. Ingenting er mer effektivt enn litt konkurranse for å forsikre seg om at man får de beste vilkårene leverandørene har mulighet for å tilby.

Bruk av strømdeals.no har mange fordeler:

  • Ingen stress med å lete frem alle de forskjellige strømleverandørene som kan levere til bedriftens adresse.
  • Konkurranse mellom strømleverandører gir deg tilgang til markedets billigste strøm
  • Man får en rekke helt uforpliktende tilbud å velge mellom
  • Dersom du finner den leverandøren du er ute etter kan strøm og nettleie betales i samme faktura for å lette administrasjonen

Hvilken strømavtale er best for din bedrift?

Det norske strømmarkedet i dag domineres hovedsaklig av tre forskjellige avtaleformer for strømpris. Disse er spotpris, variabel pris og fastpris. Den mest populære avtaleformen i dagens marked er spotpris, fordi denne avtaleformen har vist seg å gi konstant lavere strømkostnader gjennom en tidsperiode på flere år siden den ble introdusert.

Spotpris gir liten forutsigbarhet i strømutgiftene. Dette er det de fleste bedrifter misliker mest med spotprisavtaler. Noen bedrifter foretrekker derfor å bruke en av de andre avtaletypene som gjør det lettere å utarbeide mer presise budsjetter.

Større bedrifter har større forhandlingskraft, men alle kan få en bra deal

Hvor stort energiforbruket til bedriften din er vil være en viktig faktor som bestemmer i hvor stor grad strømleverandørene vil strekke seg når det gjelder å tilby skreddersydde avtaler som dekker de spesifikke behovene til bedriften. Mindre bedrifter må som oftest greie seg med standardavtaler, men det betyr ikke at man ikke kan finne en avtale som passer bra.

Tre avtaleformer dominerer

Enten man er ute etter en skreddersydd avtale eller leter etter den eksisterende avtalen som passer best for sin bedrift er det relevant å vite hvilke avtaleformer strømleverandørene vanligvis arbeider med, ettersom avtalen man kommer til å ende opp med mest sannsynlig vil ha mye til felles med en av disse hovedtypene.

Spotpris – Uforutsigbar pris, men billigere strøm

Spotpris er den nye trenden innen avtaler for strøm, og med god grunn. Det viser seg nemlig at spotprisavtaler har vært en hel del billigere enn de andre typene strømavtaler gjennom de siste årene. Når man kjøper strøm med spotpris betyr det at man kjøper prisen til den samme prisen strømleverandøren kjøper den, pluss et standard påslag.

Med spotprisavtale kan man belage seg på en høyere strømpris på vinteren når det er mye høyere etterspørsel. Dette er fordi det også koster mer for leverandøren å kjøpe inn strømmen på denne årstiden. Du vil også vanligvis betale mer for strømmen midt på dagen, når det er mye aktivitet, enn gjør om natten når det er mindre aktivitet og mindre etterspørsel for strøm..

Selv om spotpris til tider kan gi perioder med en nokså mye høyere strømpris, viser statistikken så langt at man på det jevne ender opp med å betale mye mindre i løpet av et år. Dette er fordi strømleverandøren ikke trenger å ta seg betalt for risikoen for svingninger i markedet som vil gjøre innkjøp av strøm uventet dyrt.

For mange bedrifter vil billigere strøm være det åpenbare valget, mens andre bedrifter ser de store svingningene som problematisk, og foretrekker en løsning der de har mer forutsigbarhet, og det er lettere å lage budsjetter, selv om dette kanskje ender opp med å koste litt mer.

Fastpris – Forutsigbart, og lett å budsjettere, men dyrere

Når du inngår en avtale for fast strømpris betyr dette at leverandøren din absorberer svingningene i markedet, slik at bedriften din kan nyte en forutsigbar strømpris gjennom hele avtaleperioden.

Når strømleverandøren din garanterer en fast strømpris tar de samtidig på seg risikoen for uventede prisstigninger i markedet i løpet av den samme perioden. Dersom prisene går opp kan strømleverandøren din tape penger på deg som kunde. Av denne grunn vil leverandøren legge på litt ekstra margin i prisen på strømmen din for å sikre seg.

Fast pris er kjent for å være noe dyrere enn spotpris. Samtidig kan det gjøre administrasjonsarbeidet og budsjetteringen lettere for de som foretrekker mer stabile og oversiktlige utgifter.

Variabel strømpris – Ikke like utsatt for svingninger

Prismessig ligger variabelpris-avtaler et sted imellom fastpris og spotpris. I store trekk følger den variable strømprisen prisutviklingen i markedet, slik at man får dyrere strøm om vinteren enn man har om sommeren. Samtidig forplikter strømleverandøren seg til å gi kundene beskjed et par uker i forveien dersom der er forandringer i prisen.

I praksis betyr dette at man som kunde unngår de daglige prissvingningene, samt at man får litt forvarsel, og har tid til å forberede seg dersom strømprisen går opp. Samtidig har strømleverandøren muligheten til å justere prisen til markedet i løpet av avtaleperioden, slik at de ikke trenger å ta så like mye ekstra margin for svingninger som de vil i en fastprisavtale.

Nettleie

I tillegg til å betale for strømmen må man også betale for nettleie. Nettleie kan variere noe fra sted til sted, men gjennomsnittlig ligger nettleien på rundt 30% av strømregningen.

Selv om det nå for tiden begynner å bli vanlig å betale nettleien som en del av strømregningen er det viktig å være klar over at nettleien ikke går til strømleverandøren din, og at strømleverandøren din ikke har noen innflytelse på hvor mye din bedrift må betale i nettleie. Nettleie går i sin helhet til netteierne som driver kraftnettet.

Uten kraftnettet ville de fleste bedrifter ikke hatt tilgang til strøm. Kraftnettet i Norge er et offentlig ansvar, og alle som kjøper strøm fra nettet er med på å betale kostnadene for drift og vedlikehold av kraftnettet når de betaler nettleie.

Nettleien består av en fast og en variabel del. Den faste delen kommer an på hvem som eier nettet der bedriften din har adresse. I tillegg kan hovedsikringen på bygningen der bedriften holder til ha innvirkning på den faste delen av nettleien. Den variable delen av nettleien beregnes som en viss sum per kilowattime.

Effektledd

Dersom man er næringskunde med et strømforbruk over 80 kVA, må man også betale et effektledd for aktiv og reaktiv effekt. Dette kan for eksempel gjelde for bedrifter som har store lysanlegg, sveiseapparat, transformatorer eller lignende utstyr som har bruker magnetiseringsenergi.

Denne typen energibruk tapper reaktiv effekt og overføringskapasitet fra strømnettet. De bedriftene som har store mengder av slikt utstyr må derfor betale for den overføringskapasiteten de tar ut av nettet, og som derfor må erstattes. Man betaler bare for reaktiv effekt som overstiger 30 prosent av aktiv effekt.

Avgifter

Det er strømleverandøren som er pålagt å innhente de forskjellige statlige avgiftene på strømforbruk. Disse inkluderer elsertifikatavgift. Forbruksavgift, enovaavgift og merverdiavgift, og tilsvarer til sammen rundt 40% av strømregningen.

Elsertifikatavgift

Elsertifikatavgift er en avgift som betales for å støtte produksjon av fornybar energi.

Forbruksavgift (elavgift)

Elavgiften er innførtes i 1951 for å skaffe inntekt til staten og begrense forbruket av strøm. Dette er en avgift som betales til staten på all forbruk av elektrisk kraft i form av en fast sum per kilowattime med strøm som brukes. Noen kommuner er fritatt fra å betale elavgift.

Enovaavgift

går til Klima- og energifondet. Avgiften skal bidra til å oppnå mer miljøvennlig bruk og produksjon av energi.

Merverdiavgift

Merverdiavgift betales for hele regningssummen. Den er på 25%.

Hvor man befinner seg har innvirkning på prisen

Man betaler ikke det samme for strømmen overalt i landet. Noen steder betaler man mer for strømmen enn andre steder. Dette har blant annet med geografien å gjøre. Dersom strømmen må fraktes langt og det er få som kan dele på kostnadene i et område blir det dyrere. Dette viser igjen på nettleien.

Billig strøm nå – og leverandørene gjør hele jobben

Bedrifter som er oppmerksomme på strømregningen sin, og velger å gjøre noe med den vil i de fleste tilfeller bli belønnet med vesentlige innsparinger. Det å legge strømavtalen til bedriften din ut på anbud på Strømdeals.no er det første steget for å få en bedre strømpris. Strømleverandørene venter i spenning på å finne ut mer om hva du er ute etter.